Øyegneis – Preikestolen
De fleste som vandrer til Preikestolen har sikkert hatt en flyktig tanke – hva om den raser ut…  Til tross for sprekker og mange mennesker ute på platået samtidig er dette lite trolig vil skje på lang, lang tid. Bergarten som holder det hele i sammen er en øyegneis som har vært med på tøffere ting enn å bære turister. Allerede tidlig på 1900-tallet gjorde man klar for måling av bevegelser, selv om disse målingene dessverre er blitt borte. Men nye geologiske vurderinger er gjort, og konklusjonen er at det er trygt. Men over tid, og med kontinuerlig påvirkning av vann og is, vil også Preikestolen måtte gi etter, noe steinsprang rundt om i området understreker.

Øyegneis er en vanlig, omdannet (metamorf) bergart med store, vanligvis ovale krystaller eller korn av feltspat («øyne») i en båndet eller stripet grunnmasse. Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller – mer vanlig– være utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.

I Norge er øyegneis meget vanlig både i grunnfjellet og i den kaledonske fjellkjede, gjerne som utklemte omdanningsprodukter av grovkornete eller porfyriske granitter.

Steinen fra Preikestolen er en øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat (NGU).

MER:
SNL: Øyegneis
NGU: Gneis
Stavanger Aftenblad: Preikestolen kan falle (2017)
Forskning: Preikestolen faller ikke ned (2018)
Dagbladet: Ras ved Preikestolen (2019)