Grefsensyenitt – Årvoll

Grefsensyenitt
Grefsensyenitt er en intrusiv, magmatisk bergart fra Oslofeltet. Den finnes i et belte fra Grefsenåsen mot Gjelleråsen. Bergarten består av lys rød mikroklin, grå plagioklas og mørk biotitt og pyroksen. Litt glassaktig kvarts kan forekomme. Bergarten har gått under handelsnavnet grorudgranitt. Bergarten er ikke en sann granitt – til det har den alt for lite kvarts. Granitter skal ha mer enn 20 volum prosent kvarts, grefsensyenitten har sjelden mer enn 5%. Grefsensyenitten har mange egenskaper som gjør den til en god fasadestein: Den er vakker, homogen og motstandsdyktig mot forvitring. Den er dessuten lett å bryte og bearbeide, på grunn av en velutviklet «kløv» som steinhuggere har visst å utnytte.

I Oslo-området finnes også den lyserøde nordmarkitten, som senere er valgt til Oslos fylkesstein.  I sammen med den svært like grefsensyenitten (under navnet «grorudgranitt») utgjorde den tyngdepunktet i landets steinindustri mellom 1820-årene og 1870. Bergarten ble anvendt ved bygging av Slottet i 1820-årene, løvene foran Stortinget, og etter brannen i Hamburg 1842 ble store mengder eksportert til bruk ved gjenoppbygging av kaier, kanaler og bygninger.

I bruddene, som lå mellom Grorud, Grefsen og Sogn, arbeidet flere hundre mennesker med bryting og hugging av denne steinen, som også ble benyttet til bl.a. kaier, broer, bygningssokler og trapper i Christiania og Aker. I 1845 begynte man å hugge stein til Oscarsborg festning. Slaveriet på Akershus avgav fanger til de militære byggmestre. Akershus Landsfengsel begynte steinhugging på egen hånd i 1850-årene, og betydelige steinarbeider til Universitetet, Stortinget, Trefoldighetskirken og Johanneskirken ble utført ved fengselets steinhuggeri. I 2009 er bare ett mindre brudd i drift, ved Bånkall øverst i Groruddalen.

Oftedahl skilte ut Grefsensyenitt som egen bergart fra det som tidligere gikk under fellesbetegnslsen Nordmarkitt. «I samråd med Egil Sæther har jeg foreslått å dele opp Brøggers nordmarkitt i tre forskjellige bergarter, nemlig nordmarkitt og hedrumitt (nydefinert) for alkalisyenitter med henholdsvis alkalihornblende og alminnelig hornblende som mørke mineraler. En ordinær syenitt med hornblende og litt plagioklas kan da benevnes Grefsen syenitt.»  Oftedahl, 1948, p. 49.

MER:
UiO: Grefsenåsen og Årvollåsen
UiO: Grefsensyenitt
SNL: Nordmarkitt
NGF: Oftedahl
NAGS: Nordmarkitt og Grefsensyenitt

PN.0057 Grefsensyenitt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s