Brynestein – Eidsborg

Brynestein
Brynesteinen fra Eidsborg er et norsk industrieventyr. Industri i den forstand at det er produksjon, transport, lager, salg og vid distribusjon av produktet. Brynestein fra Eidsborg er nemlig en av de virkelig store eksportartiklene fra Telemark. Faktisk hevdes det at brynesteinen herifra var Norges første eksportartikkel. Tilvirking av Eidsborgbrynene startet på 700-tallet og fortsatte helt fram til 1950. Brynesteinsemnene ble utvunnet i dagbrudd og bearbeidet av steinhoggere, for så å bli transportert nedover  Telemarkskanalen. Produksjonen på Eidsborg la derved også grunnlag for fremvekst av Skien. Ett sted måtte brynesteinene lagres på vei mellom land og hav, og Skien ble det naturlige valget i enden av Telemarkskanalen. Skien vokste frem som en kaupang, eller et handelssted, allerede i vikingtiden og regnes også blant landets eldste byer. Arkeologiske utgravninger i sentrum av byen avdekket at det har vært handel i Skien allerede fra siste halvdel av 900-tallet. Og da var særlig brynesteinene fra Eidsborg en viktig handelsvare. Andre arkeologiske funn viser at brynestein fra Eidsborg ble brukt, ikke bare rundt om i Norge, men over hele Europa, fra Island til Russland, Frankrike og England.

Handelsskip i vikingtid og middelalder hadde behov for ballast over kjølen, enten i form av naturstein, «vareballast» eller annen tyngre last for å oppnå nødvendig stabilitet under seilas. Men det var ikke bare brynestein av steinprodukter som ble brukt som varaballast. Også kvernstein og kleber har vært kombinert ballast og del-last kombinert med annen lettere last, som skinn, ull, lin og pels. Av skriftlige kilder framgår det at Grenlandsregionen i Telemark var kjent for å kunne tilby kombinasjonen Eidsborgbryner og tømmer. Slik varekombinasjon må anses å være gunstig rent lasteteknisk og transportøkonomisk: Både lasten og ballasten kunne omsettes og de to varesortene utgjør en forutsetning for å stabilisere et fartøy. Brynesteinen ser for en stor del ut til å ha vært eksportert som slik vareballast. Det at brynestein lå som ballast i vikingskip kan nok også forklare at Eidsborgbryner i gamle dager ble brukt som kastevåpen. I Sverres saga kommer det frem at Heklungene i slaget ved Fimreite 1184 «både skaut og stakk og kasta med brynestein som de hadd ført med seg austafrå Skien».

Brynestein har i århundrer vært viktig for å kvesse redskaper som kniv, ljå, øks og sverd. Brynesteiner kommer i flere former og grader, tilpasset bruksområdet. Vanlig var det å kutte til emner som var 25-27 cm lange, 3-4 cm brede og 1-2 cm tykke. Det var viktig at den var lett å ta med på arbeidsstedet, og stor nok til å falle godt i hånden når ljåen skulle skjerpes. En bonde som slo fôr tok alltid med seg et bryne under slåttonna. Det var to ulike kvaliteter på stein som ble tatt ut i Eidsborg: hardstein og bløtstein. Hardstein ble for det meste eksportert utenlands, mens det i Norge var større avsetning på bløtstein siden den passet bedre til det harde stålet som ble brukt. Noen av brynene var grøvre, og etter en grovere sliping av et skjæreblad fjernes små ujevnheter med den mer finkornete brynesteinen. Dette fører til maksimal skarphet. Ved slipingen oppstår en del uønsket varmeutvikling grunnet friksjon. Dette motvirkes ved å tilføre vann, eller som mange måtte ty til når det var langt til vann, eget spytt.

Eidsborgbryner av skifret kvartsitt hadde svært høy kvalitet og ble etterspurt i mange land. Brynene som ble produsert var laget av en finkornet kvarts-glimmer skifer som spalter i to retninger. Det var derfor lett å ta ut, og brekke til ferdige bryneemner. Den er så finkornet at man knapt ser de enkelte mineralkornene, og kvartskornene i steinen løsner under sliping, og danner dermed et fint slipepulver.

Brynesteinen er egentlig en kvartsskifer, som er en omdannet sand-stein. I forbindelse med omdannelsen ble det utviklet flate lag av glimmer i jevne sjikt som lar bergarten enkelt spalte i plater. Ideelt for å lage brynesteiner. Omdannelsen til kvartsskifer skjedde under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen, som i dag utgjør det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. Dette er i dag den sør-vestlige delen av det Baltiske skjold, som Norge er en del av. Grunnfjellsskjoldet ble dannet for 1 130 til 900 mill. år siden, da kontinentene Amazonia og Baltika kolliderte. Riktignok ikke med Norge i front som vi opplevde under den Kaledonske fjellkjedefolding, men allikevel nok til at vi ble påvirket i så stor grad at store deler av Sør-Norge består av bergarter fra denne tiden. Denne kollisjonen har forskere nå nye teorier på hvordan artet seg, der subduksjon står sentralt, men det er en annen historie.

MER:
NGU: Eidsborgformasjonen
Wikipedia: Brynestein
UiO: Fylkesstein i Telemark
Nasjonalbiblioteket: Brynestein
Lokalhistoriewiki: Brynestein
Telemark fylke: Brynestein på Eidsborg
Norskt Maritimt Museum: Handels ballast
Skien kommune: 1000 års jubileum
NRK: Brynestein på Eidsborg

PN.0018 Brynestein

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s