Smaragd
Smaragder i Norge – det høres jo utrolig ut.  Men like sant som at det er diamanter, rubiner og gull i Norge….selv om det er i beskjedene mengder dessverre – i hvertfall som er funnet…  Sølv vet forhåpentligvis alle at vi har hatt en storhetstid på i Norge. Men tilbake til smaragden. På Byrud, Minnesund ble det funnet smaragder, og nok til gruvedrift.  Smaragd-funnene er gjort i en inntrengningsmasse av mænaitt, dannet i perm for ca. 270 mill. år siden, i kambrisk alunskifer (kambrium: fra 500 til 570 mill. år før vår tid). Mænaitt er en lysegrå, sur gangbergart, hvis innhold vesentlig består av feltspat. Mænaitten viser overganger til en lys pegmatitt (grovkrystallisk utforming) og denne fører foruten feltspat: kvarts, flusspat (grønn og fiolett), lys glimmer (muskovitt), kopperkis, topas (hvit og middels klar honning-gul) og beryll (lys grønn og mørk: smaragd). Smaragd er en vakker, dypgrønn varietet av beryll. Beryllen krystalliserer oftest i søyleformede krystaller med sekskantet tverrsnitt. Ved siden av smaragd finnes det andre varianter av beryll, blant annet akvamarin og morganitt.

Engelskmannen Edward Y. Aston, som var geolog og meget interessert i åsformasjonene og mineralforekomstene i Eidsvoll, satte i gang gruvedrift på Byrud etter smaragd. Sagnet sier at det var hans datter Evelyn Aston som først oppdaget smaragden da hun var ute og gikk på ski på Mjøsa. Målet for turen var en grotte hun ville undersøke. I det samme området hadde det gått et lite snøskred, noen steiner hadde løsnet og da hun undersøkte disse nærmere oppdaget hun grønn smaragd. Evelyn Aston hadde studert geologi og mineralogi i England. Dette forteller Evelyn Aston om i et brev hun skrev. At dette bare er et sagn, bekreftes ved at smaragdene var kjent i litteraturen allerede i 1876. Trolig har forekomsten vært kjent og skjerpet lenge før dette også. I Eidsvoll-området, inkludert Feiring er det mange gruver og skjerp som stammer helt fra 1700-tallet.  Og skjerpet som Aston kjøpte het da også «Skirp Narum».  Narum er ett gårds- og stedsnavn fra nord for Toten.

Edward Y. Aston, som arbeidet på Eidsvoll Guldværk dannet et selskap som fikk det storslagne navnet «The Norwegian & General Exploration Company Ltd.» som skulle utnytte forekomsten. Gruvedriften ble startet i 1899, men nedlagt allerede i 1909. Det ble ikke funnet rent lite smaragd i de første årene, og foran den engelske kong Edward den 7’s kroning i 1901, var prisene høye. Rykter sier også at det er smaragd fra Byrud i den engelske dronningens krone.

På denne tiden arbeidet ca. 30 menn i gruvene, de var for det meste fra Eidsvoll, men det arbeidet også svensker og engelskmenn i gruvene. Gruvene ble drevet under ledelse av en engelsk gruveingeniør, Arthur Dickinson.

I dag er stedet et yndet utfluktssted for amatørgeologer og familier som bare ønsker en annerledes og spennende opplevelse.

MER:
NGU: Forekomstområde 237 – 301
Smaragdgruvene
NAGS: Emerald
NAGS: Byrud (Stein 4/2006)
Geoforskning: Smaragdgruvene
Wikipedia: Smaragdgruvene