Rombeporfyr
Berggrunnen ved Slagentangen består i hovedsak av rombeporfyr som ble dannet ved utbrudd fra vulkaner for ca 250 millioner år siden.

Rombeporfyr-lavaene består av lyse, ofte rombe-formete krystaller av feltspat som er omgitt av en finkornet, oftest mørkerød grunnmasse. Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet (bergartssmelten) fremdeles var nede i et magmakammer dypt under overflaten, Grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange.
Det er påfallene at hver av lavastrøm-gruppene (kalt RP1, RP2, o.s.v.) har feltspatkrystaller med karateristisk form, størrelse og tetthet. Det tyder på at hver av strømgruppene kommer fra ulike magmakamre nede i dypet.

Se også rombeporfyrene fra  Nittedal, Lunner, Skoppum og Horten.

Kuriosa: Ellers på Slagentangen ligger det en morene.  Da nedsmeltingen av ismassene fant sted mot slutten av siste istid, brøt isen ned sedimentære og eruptive avsetninger og avsatte det som sand og leire sammen med steinmaterialet som allerede fantes i isbreen. Skuringsstriper og slipte svaberg ligger igjen etter isens frammarsj og tilbaketog. Isen begynte å smelte for ca. 12000 år siden, men vokste i perioder og skubbet da løsmasser fram for seg. Det ble liggende igjen rygger med sand, grus og stein og disse kalles morener. Da isen hadde sin største utbredelse sto vannet ca. 170 meter høyere enn i dag i dette området. Etter isen smeltet lettet trykket på landmassene, og landet begynte å stige. Slagen-Onsøy trinnet heter den eldste moreneavsetningen som i dag ligger på tørt land, og den ble lagt opp for ca 11300 år siden. Denne morenen kan følges fra Slagentangen til Karlsvika, men løsmassene i områdene fra Ilebrekke til Søndre Slagen kirke er strandmateriale som er vasket ut av denne moreneavsetningen. Menneskene utnyttet Slagenlandskapet umiddelbart etter at landet steg opp av havet i yngre steinalder. Moreneryggen demmet opp og skapte myrområder mellom bergformasjoner og stengte for avrenning til havet. Men morenen ga også gode dyrkningsforhold for jordbruk, noe vi vet gjennom pollenanalyser fra Bekketjønnmyra. Funn fra yngre steinalder og eldre bronsealder er gjort flere steder i Slagen.

MER:
Wikipedia: Rombeporfyr
UiO: Rombeporfyr
GeoCach: Slagentangen
Svens Strandsteinssite: Rombeporfyr