Rombeporfyr – Nittedal

Rombeporfyr
Rombeporfyr ble funnet første gang på Tjuvholmen i 1806. Den er en blanding av dagbergart og gangbergart, den klassifiseres oftest blant sistnevnte. Rombeporfyr består av lyse rombeformede feltspatkrystaller i en finkornet grunnmasse med grålig, rød til fiolett farge. Bergarten er av latittisk sammensetning og svarer til dypbergarten larvikitt. Rombeporfyr er alminnelig i Oslofeltet. Lavamassene dekker store områder, særlig på Krokskogen og i Vestfold, og de enkelte lavastrømmer karakteriseres ved forskjeller i feltspatkrystallenes form, størrelse og hyppighet. Navnet ble innført av den tyske geolog C. L. von Buch 1810.

Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i magmakammeret dypt under overflaten, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange. Det er påfallende at hver av lavastrøm-gruppene (kalt RP1, RP2, o.s.v.) har feltspatkrystaller med karakteristisk form, størrelse og tetthet. Det tyder på at hver av strømgruppene kommer fra ulike magmakamre nede i dypet. Rombeporfyren ble dannet av lava for 290–280 millioner år siden.

Les mer på rombeporfyr fra Slagentangen, Skoppum, Lunner og Horten.

MER:
NGU: Forekomstområde 0233 – 526
Feiring bruk: Nittedal
Wikipedia: Rombeporfyr
UiO: Rombeporfyr
UiO: Rombeporfyrer

PN.0089 Rombeporfyr, Nittedal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s