Eklogitt – Allmenningen

Eklogitt
Eklogitten kjennes igjen på sammensetningen av rødt granatmineral og en klar gressgrønn pyroksen (omfasitt). Begge disse mineralene krever høye trykk for å dannes. Eklogitt er således en metamorf bergart, eller omvandlingsbergart. Omvandlingen skjer fordi trykket og temperaturforholdene forandres og er ofte godt hjulpet av tilgang på væsker. Navnet eklogitt kommer fra gresk og betyr “særlig utvalgt”.

I Norge forekommer eklogitter som inneslutninger i gneiser og andre bergarter påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen lengst vest i landet for mer enn 400 millioner år siden. Området lengst vest lå mest sentralt i kollisjonssonen, og her ble bergartene presset lengst ned og metamorfosen er høyest. Eklogitten dannes i jordskorpen på minimum 45 kilometers dyp. På Vestlandet er det også påvist eklogitter dannet ned til 100 kilometer. I dag finner vi dem som inneslutninger i gneiser, som linser i størrelse som varierer fra noen få centimeter opp til flere hundre meter.

Bergarten er relativt sjelden på jordoverflaten, men finnes flere steder i Norge. Noen av disse er i dag fredet.

Det vakre utseende gjør at den brukes som prydstein i gjenstander og smykker. I tillegg er den svært tung og robust og derfor ettertraktet i byggeformål. Et av de flotteste eksemplarene finner vi på Vestlandet. I tillegg til å være svært vakker gir den oss et unikt innblikk i hva som foregår dypest nede i jordskorpa. Særlig vakre forekomster er kjent fra Nordfjord og Møre og Romsdal.

Den første detaljerte beskrivelsen av eklogitter fra Vestlandet ble gjort av den finske geologen Pentti Eskola i et verk publisert i 1921 – On the eclogites of Norway. Beskrivelsene baseres på noen av de vakre lokalitetene i Nordfjord. Eskolas arbeid var også med på å lage grunnlaget for dagens moderne inndeling av de såkalt metamorfe (omvandlede) bergartene.