Hvordan jordskorpa egentlig ser ut er faktisk mulig å se i løpet av en gåtur – dersom du er på rett plass. Jordskorpa har nemlig blitt skjøvet og vippet rundt på høykant noen steder. Vi har fått dannet noe som geologer kaller en ofiolitt. En av de mest tilgjengelige og unike plasser for en slik tur ligger her i Norge. Nærmere bestemt på Leka, Norges geologiske nasjonalmonument.

For omtrent 420 millioner års siden lukket havet mellom Nord-Europa og Amerika seg når kontinentene gled inn i hverandre og kolliderte. Kollisjonen dannet den Kaledonske fjellkjede i det som kalles den kaledonske fjellkjedefolding. Etter hvert gled kontinentene fra hverandre igjen. Men da det amerikanske kontinentet beveget seg tilbake skjedde det noe – deler av det amerikanske kontinentet ble liggende igjen i Norge, blant annet Leka. Og ikke nok med det – i forbindelse med foldingen og den påfølgende separasjonen ble Leka «bikket» over på siden og skjøvet opp slik at de nederste lagene i havbunnsskorpa hele 7 km nede i jordskorpa ble liggende synlig. Leka-ofiolitten med sitt tverrsnitt av havbunnskorpa var ett faktum, og på denne kan man nå gå fra jordas indre å følge lagene oppover i det som tidligere var en havbunnsskorpe.

Bergartene som ligger i dypet kalles med et fellesnavn for peridotitt. Dette er tunge dypbergarter som vesentlig består av mineralene olivin (mer enn 60%) og pyroksen. Ofte inneholder det også andre elementer, som kromitt. Viktige bergartstyper innen peridotittene er dunitt, eller olivinstein som den også kalles, med mer enn 90% olivin, harzburgitt (vesentlig med olivin og ortopyroksen), wehrlitt (vesentlig med olivin og klinopyroksen) og lherzolitt (vesentlig med olivin og både klino- og ortopyroksen).

I tillegg til ofiolitten gir en tur til Leka flere flotte muligheter til gode opplevelser. Å vandre rundt på vestsiden av øya i solnedgang gir ett flott skue ut over et fantastisk gult landskap. Det vi ser er peridotitter som har blitt utsatt for serpentinisering og dannet serpentinitt. Når peridotitt kommer i kontakt med vann under høyt trykk og høy temperatur oppstår nemlig en reaksjon hvor bergarten omdannes til serpentinitt. I denne prosessen frigis også hydrogen som jo er viktig for livsformer og organiske forbindelser.

Og Leka byr på mer. Her finnes også et konglomerat som kalles Norges yngste bergart, kun 10.000 år gammel. Vi snakker om Emaomn som er et serpentinkonglomerat.

Ut over geologi, det finnes et spennende sagn om gulfargen på Leka. Sagnet om Lekamøya inneholder smør, en vill jakt og det omfavner også andre kjente landemerker på Helgelandskysten. Det er jo praktisk for sjøfolk med en god historie som navigeringshjelp.

Les mer om bergartene fra Leka på egne sider for dunitt, harzburgitt, kromitt og også konglomerat for mer detaljer.

Les og lær enda mer på disse eksterne sidene:
Visit Leka: Jordens indre
Visit Leka: Lekaofiolitten og Skeigruppen (pdf)
NGU: Leka ofiolittkompleks
NGU: Skeigruppen
Geo365: En reise til Jordens indre
SNL: Moho
Lekamøya
IUGS
Geobilder: Bergarter på Leka
SNL: Peridotitt
NGU: Olivin