Kobber

Kobber, Cu, i Norge

Et av de eldste dokumentene som omtaler en stedfestet, norsk gruve, er et lensbrev utstedt av Kong Hans i 1490, der han gir tillatelse til å drive kobbergruver i Sandsvær i Numedalen. Så kobber har alltid hatt en stor betydning i norsk bergverksindustri. Og fremdeles er det ønske om stordrift på kobber her til lands, som Nussir er et eksempel på.

Kobber finnes i mange forskjellige bindinger i naturen. For at det skal være lønnsomt å produsere kobber på malmen er selvfølgelig avhengig av mange faktorer, som pris på råvaren, teknologiske muligheter, tilgjengelighet av malmen og kobber-gehalten i malmen. Om Stordø kisgruber ble det sagt at ingen annen gruve i verden ble drivet på så mager malm! 

Åmdals Verk

Malmgangene på Åmdals Verk ble funnet i 1689. Åmdals Verk kobberverk har en komplisert historie med drift, stillstand og skiftende eierinteresser. Gruvene var «hjertet» i en urbanisert fjellbygd der gruvearbeiderens hverdag var avhengig av gode malmforekomster og politiske forhold ute i Europa. I dag er gruven et flott museum.

Visnes gruver

Visnes kobberverk var i sin tid det største og mest moderne i Nord-Europa. Gruven var i drift i to perioder mellom 1865–1972 og det ble utvunnet 4.2 mill. tonn rågodskobber, sink og svovel. I dag er gruven et flott museum.

Stordø Kisgruber (Litlabø)

Svovelkisgruvene i Litlabøområdet på Stord var uten sammenligning det største gruveforetaket i Hordaland. Virksomheten startet i 1865. Flere forekomster i Litlabøområdet ble utnyttet. Kisen var svært mager «vasskis», men store forekomster og lite forurensning av andre metaller gjorde den likevel brukbar. I dag er gruven et flott museum.

Løkken Verk

Malmforekomsten på Løkken Verk var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge. Det var gruvedrift i området i 333 år, fra 1654 til 1987. Fram til 1845 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon. I dag er gruven et flott museum.

Folldal gruver

Folldal gruvene er et av Norges viktigste historiske kobbergruveområder og ligger i Folldal i Innlandet. Kobberforekomstene er knyttet til svovelkisførende malmer i metamorfe bergarter. Gruvedriften startet i 1745 og pågikk, med avbrudd, fram til 1993. Folldal var i lange perioder en av landets største produsenter av kobber. I dag er Folldal gruver et flott museum.

Sulitjelma

Sulitjelma gruvene er et av Norges viktigste historiske kobbergruveområder og ligger i Fauske kommune i Nordland. Kobberforekomstene er knyttet til svovelkisrike malmer i metamorfe bergarter. Gruvedriften startet i 1887 og pågikk fram til 1991. Sulitjelma var i lange perioder en av landets største kobberprodusenter. Gruvedriften hadde stor betydning for industriutvikling og arbeider-bevegelsen. I dag er «Sulis» et flott museum klart til besøk, og kanskje blir det drift igjen.

Joma gruver

Joma gruver i Røyrvik kommune var en viktig kobber- og sinkgruve, særlig i perioden 1950–1990‑årene. Gruvedriften skapte arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnet, før den ble lagt ned av økonomiske årsaker. I dag regnes området som et viktig industrihistorisk minne, selv om det har vært snakk om å gjennoppta drift.

Skorrovas gruver

Skorovas gruver i Trøndelag var en viktig sink- og kobbergruve i perioden fra tidlig 1900‑tall til 1980‑årene. Gruvedriften ga arbeid og grunnlag for bosetting i området, men ble til slutt lagt ned på grunn av økonomiske forhold. I dag står Skorovas igjen som et sentralt industrihistorisk sted med synlig bevis da mesteparten av den gamle bebyggelsen står enda. Det føles nesten som du går tilbake i tid når du besøker stedet.

Kåfjord

Kåfjord-forekomsten er den største kobbergangforekomsten i Alta–Kvænangen-vinduet og ledet til Nordkalottens første storindustri. Gruvedriften startet i 1827 og ble lagt ned i 1878. I perioden 1843–1878 ble det produsert om lag 62 000 tonn malm med rundt 5 % kobber. Ny drift pågikk så fra 1895 til 1908, med en samlet produksjon på cirka 5 000–6 000 tonn metallisk kobber. Kobbermineraliseringen opptrer hovedsakelig som kvarts‑ og karbonatganger i oppsprukne bergarter.