Kleberstein

Kleberstein er nok en av de bergartene som har betydd mest for oss her i Norge opp igjennom tiden. Rundt om i landet er det tydelige spor etter eldgammel drift av kleberstein, og mange av disse gamle klebersteinsbruddene er vernet som lokale kulturminner. Bergarten er finkornet og så myk at den kan risses med en negl eller kniv. Og det er den mykheten som var hovedgrunnen til at folk tidlig begynte å benytte seg av klebersteinen, for allerede 2 500 år siden.

Klebersteinen har andre fordeler enn bare å være en myk steinart også. Den er også «god» å ta på, og på den måten, og dette er også reflektert i det engelske navnet; «soapstone», fordi det føles som å ta på såpe. Det gjør den enklere å håndtere daglig for klebersteinen tåler varme opp til 1 550 °C, er frostsikker og motstandsdyktig mot kjemikalier. Med alle disse egenskapene har den vært benyttet opp igjennom historien i forskjellige sammenhenger. I steinalderen ble den verdsatte steinen brukt til køller, hakker og økser. Fra bronsealderen ble den også brukt til spinnehjul, vevlodd, garnsøkker (jarstein) og støpeformer. Videre har kleberstein vært brukt til kokekar og bruksgjenstander siden eldre jernalder. Det er gjort funn som forteller at vikingene ikke bare benyttet kleberstein til gryter og andre bruksting, men også brukte kleberstein til oppvarming av boligen. Utvinning av klebersteinsgryter som ble hugget direkte ut av fjellveggen, ble for mange en viktig tilleggsnæring. Fra 1200-tallet ble kleberstein også benyttet til dekor. Flere staslige bygg har utsmykninger av kleberstein. Den mest kjente i Norge er Nidarosdomen som i sin helhet er dekorert med kleberstein. På slutten av 1600- tallet startet produksjonen av ildsteder av klebersteinen i Gudbrandsdalen. På slutten av 1800-tallet ble det opprettet flere selskaper på Otta for produksjon av ovner og peiser av kleberstein. Det siste formelle drift på kleberstein i Norge har dessverre opphørt.

Kleberstein, eller kleberen fra Sel kommune er av meget god kvalitet. Her fra Vesleberget i Heidal i 1932 der man ser uttveiting av blokker med egne kleberhakker (spetto).
Foto: Maihaugen årbok 1995

Navnet kleberstein kommer egentlig av kleberg, stein som man kan lage kljå, vevstein eller vevlodd av. Men kjært barn har mange navn, så den er også kjent med navn som fettstein, vekstein, grytestein, grøtstein, grjot eller blautegrjot. Fargen på kleberstein varierer fra grønnhvit til mørkegrønn, ofte også med rustfargede felter.

Kleberbrudd i Norge
Kleberstein finnes litt over alt i Norge og ofte forekommer den som klumper, linser eller lag.

Kleberstein har vært, ved siden av brynestein og kvernstein, den viktigste bergarten i Norge i tidlige tider. Rundt om i landet ligger det over 150 forskjellige klebersteinsbrudd eller rester etter slike. Ofte står påbegynte kleber-kar ut i fjellsidene som tause vitner på en tidligere industri som nå dessverre har tatt slutt.


Kleberstein er en metamorf bergart, eller enda mer nøyaktig, en lav-metamorf bergart. Uansett, kleberstein er omvandlet, og består hovedsakelig av vannholdige mineraler; talk samt kloritt, serpentin og amfibol.

Kleberstein har en alder på i underkant av 500 millioner år, og den er dannet som en konsekvens av den kaledonske fjellkjededannelse. Og denne fjellkjededannelsen påvirket hele vårt langstrakte land, og forholdene lå flere steder til rette for at kleberstein kunne dannes. Utgangspunktet for omvandling til kleberstein krever ultramafiske (jern-magnesiumrike) bergarter, som dunitt. Mineralene olivin og ortopyroksen i slike bergarter kan omdannes til serpentin, som igjen kan omdannes til talk. Prosessen kan beskrives i tre trinn: først omvandling av olivin/ortopyroksen til serpentin/karbonat (serpentinitt), deretter omvandling av serpentin/karbonat til talk/karbonat (kleberstein).

Graden av omvandling bestemmer klebersteinens karakter. Ofte ser vi en utvikling fra kjerne mot randsone i ultramafiske kropper, vi har en kjerne med «frisk» olivin-pyroksen, en indre randsone med serpentinitt og en ytre randsone med kleberstein. Klebersteinsonen kan være tynn eller tykk, avhengig av hvor omfattende omvandlingen har vært. Enkelte steder kan vi finne ultramafiske kropper som gjennom det hele er omdannet til kleberstein, mens andre steder ser vi kun en tynn «hinne» av kleberstein.


Det er skrevet mange artikler og bøker om klebersteinsindustrien. Dette er noen av de…

Les enda mer….
NGU – kleberstein
SNL – kleberstein
Wikipedia – kleberstein
Per Storemyr Archaeology & Conservation
Norsk Arkeologi: Kleberstein – En viktig utmarksressurs i jernalder og middelalder
Norsk Arkeologi: Norges nordligste klebersteinsbrudd