Norges fjelltopper

Rundt omkring i landet står de som staute motstandere av istidens mektige krefter. De har stått i mot basert på sin geologiske beskaffenhet. I dette ligger bergart, struktur i grunnen, og landskapsmessige forhold. Her er en liten oversikt over noen av fjellene og deres bergarter.


Hårteigen (1.690 m)

Ute på Hardangervidda ligger en lett gjenkjennbar fjelltopp med sin hatt-lignende profil. Det er Hårteigen som stikker seg ut. Hårteigen består av en hard prekambrisk gneis som ble skjøvet nordfra til sin nåværende plass under den kaledonske fjellkjedefolding. Og det som står igjen i dag er en flott båndgneis.
Les mer…

Galdhøpiggen (2.469 m)

Galdhøpiggen består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro som finnes i store deler av Jotunheimen. Selv om bergarten ofte kalles en gabbro, er nok dette bare opphavet. I dag vil den heller omtales som en pyroksengranulitt med gabbroid til kvartsmangerittisk sammensetning.
Les mer…

Bitihorn (1.607 m)

Fjellet består av prekambrisk gabbro som ble skjøvet over yngre prekambriske sandsteiner. Over-skyvningen skjedde under den kaledonske fjellkjedefoldingen i slutten av silur for om lag 415 millioner år siden. Gabbroen er en mørk, tung og grovkornet dypbergart. Gabbroer er seige og motstandsdyktige og danner derfor høye fjell og koller, nettopp som Bitihorn og andre fjell i Jotunheimen.
Les mer…

Snøhetta (2.286 m)

Snøhetta har en solid posisjon i norsk historie der den troner som kongen av Dovre. Den er også høyeste fjell utenfor Jotunheimen. Snøhetta består av kvartsitt som er omdannet sandstein. Denne omdanningen skjedde i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen med høyt trykk og temperatur. Området ble i tillegg skjøvet nordfra som skyvedekke inn over grunnfjellet.

Spåtind (1.414 m)

På kommunegrensen mellom Etnedal og Nordre Land kneiser Spåtind som høyeste topp i Synnfjell. Og Synnfjell ruver igjen godt i forhold til omgivelsene. Dette gjør at Spåtind byr på en fantastisk utsikt. Synnfjell består av omdannete avsetningsbergarter fra seinproterozoisk til ordovicisk tid, og disse blir geologisk betegnet som Synnfjelldekket. Den mørke kvartsittiske sandsteinen (Synnfjell-sandstein) utgjør ca. 60% av området.

Molden (1.116 m)

Molden byr på en spektakulær utsikt der den ligger ved Lustrafjorden. Panoramautsikten byr på fjord, Breheimen og Jotunheimen. Fjellet består av anortosittisk gabbro/gabbro-anortositt. Området er en del av Jotun-Valdresdekkekomplekset som ble skjøvet hit i silur. Det er antatt at gabbroen ble en del av dekket for rundt 1250 millioner år siden, og at omvandlingen er fra 900 millioner år siden.

Slogen (1.564 m)

Noen fjell ser mer ut som fjell enn andre. Slogen er et slikt fjell. Med sine 1.564 m reiser den seg opp som en trekantet spiss ved fjorden. Fjellet ligger som en del av Sunnmørsalpene med sin bratte fjell og ville landskap. Formene er resultatet fra flere geologiske prosesser, som strukturer fra den kaledonske fjellkjedefolding, is-erosjon – og ikke minst den harde grunnfjellbergarten granittisk ortogneis med bånd eller striper.