Eklogitt

Eklogitt – gresk for «særlig utvalgt»

I Norge har vi en spennende og spesiell bergart, og det av flere grunner. Den er sjelden, den er pen og den har en historie å fortelle. At noe er pent er selvfølgelig subjektivt, men denne er nok de fleste enige i at faktisk er pen. I hvert fall de mest fargerike variantene. Og at den er relativt sjelden, globalt sett, gjør jo eklogitten bare enda mer interessant. Og på toppen av det hele er noen av lokasjonene også fredet. Og siden eklogitten er blitt dannet dypt nede i jordskorpen forteller den faglig mye om geologiske prosesser, prosesser som er med på å forklare dannelsen av både sedimentbassenger og fjellkjeder.

Selv om bergarten ble beskrevet allerede på 1820-tallet ble den først identifisert i Norge rundt 1860. I 1921 kom den første detaljerte beskrivelsen av eklogitter fra Vestlandet ut. Finnen Pentti Eskola publiserte «On the eclogites of Norway». Eskolas arbeid var viktig også ut over beskrivelse av eklogitten. Den var med på å lage grunnlaget for dagens moderne inndeling av de metamorfe bergartene. Fremdeles kommer forskere fra hele verden til lokalitetene på Vestlandet for å forske videre på eklogitten.

Dannelsen av eklogitt på Vestlandet har sammenheng med kollisjonen mellom Baltika og Laurentia i silur. Dette under den kaledonske fjellkjededannelse, for 420-400 millioner år siden. Området lengst vest lå mest sentralt i kollisjonssonen, og her ble bergartene presset lengst ned og metamorfosen kraftigst.

Eklogitt består hovedsakelig av rødbrun granat og grønt pyroksen (omfasitt). I tillegg til granat og pyroksen inneholder den også mindre mengder mineraler som enstatitt, rutil, kvarts, kyanitt med flere. Eklogitten kommer også uten klar grønnfarge, og da har steinen fått mer av amfibol i seg, et vanlig mørkt mineral. Granat og pyroksen krever høyt trykk for å dannes. Og eklogitten dannes under høyt trykk, langt nede i jordskorpen, over 45 kilometer, og helt ned til 100 kilometer dypt. Ved slike forhold vil en bergart med opphav lenger opp i jordskorpa omvandles til en annen bergart med helt nye mineraler, struktur og utseende. Omvandlingen skjer fordi trykket og temperaturforholdene forandres, og under de rette forhold med tilgang på væsker oppstår eklogitten. Eklogitt er en tung metamorf bergart med høy massetetthet og veier 3,5 g/cm3. En granitt ligger gjerne på rundt 2,8 g/cm3. Eklogitten finner vi i dag som inneslutninger i gneiser, som linser i størrelse som varierer fra noen få centimeter opp til flere hundre meter.

Den tunge steinen er vanlig langs hele kyststrekningen fra Bergen til Møre. Store forekomster finnes først og fremst i Nordfjord i Sogn og Fjordane og i de ytre delene av Møre og Romsdal, og flere av dem er fredet. Det finnes også enkelte forekomster i Nordland og Troms, men disse er prekambriske.

Det vakre utseende gjør også at den brukes som prydstein i smykker og andre pyntegjenstander. I og med den er svært tung og robust, er den også ettertraktet til bygge formål.

Les mer om de spesifikke eklogitt fra Tjørvåg, Åheim, Allmenningen og Naustdal.